Gå til sidens hovedinnhold

Vi kan ikke vente til 2071

8. mars i år også. Og ett av kravene som stadig er tema når vi markerer dagen, er likelønn. Lik lønn for likt arbeid. Det har stått på bannere hvert år i tiår, uten at vi er kommet i havn.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Island vedtok i 2018 en lov om lik lønn for likt arbeid. Bedrifter og offentlige arbeidsplasser med minst 25 ansatte må kunne dokumentere overfor myndighetene at de har en lønnspolitikk. Klarer de ikke det, kan de bøtelegges. Dette fikser nok ikke hele ulikhetene når det gjelder lik lønn for likt arbeid, men er et skritt i rett retning.

Institutt for samfunnsforskning har sett på loven på Island, og mener den største svakheten er at ordningen gjelder internt på hver enkelt arbeidsplass. Dermed kan loven bidra til å rette opp kjønnsdiskriminerende lønnsfastsettelse internt i bedrifter og etater, men den endrer ikke strukturelle skjevheter knyttet til at manns- og kvinnedominerte arbeidsplasser tradisjonelt lønnes ulikt.

Arbeidet med likelønn går for seint

Rapporten «Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet» fra CORE – Senter for likestillingsforskning, viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn er fremdeles for stor. Ved årtusenskiftet tjente kvinner 83,50 kroner av hver hundrelapp menn tjente. I dag tjener kvinner i snitt om lag 89 kroner av hver hundrelapp menn tjener. Det betyr at lønnsgapet er redusert med 5 kroner og femti øre på 19 år.

For de med bachelor-utdannelse er forskjellen mellom menn og kvinner på hele 17 prosent.

Uten likelønn blir det ingen likestilling

Lønna er avgjørende for levekår i hele livsløpet. Når pensjonen vår baserer seg på at alle år med inntekt skal telle med, og arbeidstaker må stå lenge i arbeid, medfører det at kvinner får dårligere pensjon og levekår, både nå og som pensjonister.

Den 16. november 2020 markerte Norge likelønnsdagen. Den symboliserte at 87 prosent av året er passert og at vi kvinner i teorien jobber gratis ut året.

Forsetter denne utviklingen vil det ta femti år før vi oppnår likelønn.

Fra 2020 er alle arbeidsgivere pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. De har ansvar for å motvirke ulikelønn. La oss håpe at dette vil bety raskere utjevning av lønnen.

Folkevalgte er arbeidsgivere for ansatte i kommuner og på fylket, og som arbeidsgivere er vi pålagt å sørge for god rekruttering og tilrettelegging slik at alle har en mulighet til å delta i arbeidslivet. Vi må også ta på alvor at vi skal sørge for at ansatte ikke diskrimineres. Det var derfor svært trist at fylkesutvalget i februar ikke støttet SV sitt forslag om å innlemme FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjon, CRPD, i arbeidet med universell utforming og i plan- og strategiarbeidet i fylkeskommunal regi. Vi vil følge opp dette, for å sikre alle like muligheter.

I fjor klappa vi for de som sto i front i pandemien

Så gav vi de 1,7% ved lønnsoppgjøret. Vi hører at lærerne er slitne. 53% vurderer å skifte jobb. Det vil være krise hvis de gjør det. Vi hører at ansatte i helse- og omsorg ber om flere ressurser, slik at de kan gjøre jobben sin skikkelig, uten å bli utslitt og ende på sykefraværsstatistikken. I Sandnes ligger sykefraværet to prosent over måltallet, og er på hele 8,5 prosent for 2020. Det ser ikke ut for at 2021 blir bedre når det gjelder arbeidssituasjonen for ansatte i offentlig sektor. Men det nytter ikke å klappe lenger. Vi må ta de ansatte på alvor, og gi dem skikkelige arbeidsforhold og ei lønn å leve av.

8. mars blir markert over hele landet i år også. Det blir en annerledes markering hvor paroler, taler og appeller blir digitale, men kampsakene vil være solidaritet, likestilling og kamp mot rasisme og undertrykking. Vi gir oss ikke, selv om koronaen utfordrer oss.

Støtt opp om markeringen der du bor, for kampen er ikke over.

Kommentarer til denne saken