Skyene ligger tungt over Riska kirke denne tirsdagen. Solen skimtes så vidt når skyene bryter opp, før neste regnskyll kommer.

Det er gått en uke siden parkeringen var fylt opp av ungdom og biler som gjorde seg klar for kortesje. I dag samles de for å ta farvel med Tor Martin Utvik (19).

Kirkeklokkene stilner.

«Ikke en spurv til jorden» fremføres av Morten Samuelsen.

Det bugner av blomster i midtgangen. En fullsatt kirke skal ta farvel.

– Vi er samlet her for å ta avskjed med Tor Martin Utvik og sammen overgi han til Guds hender, sier prest Anne Lise Matre.

Det var natt til søndag 26. juni at det ble meldt om en MC-ulykke på Hunnedalsvegen mellom Oltedal og Dirdal. 19-åringene Marte Lima Espeland fra Gjesdal og Tor Martin Utvik fra Hommersåk omkom i ulykken.

Lått og løye

Tor Martin Utvik kom til verden 25. oktober 2002. Fra før hadde foreldrene Marianne og Torbjørn to jenter, Anne Margrete og Henriette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– De var så rolige jenter at vennene til Marianne og Torbjørn mente at de egentlig ikke visste hva det ville si å ha barn. Så kom altså Tor Martin, sier Matre.

– Han var en sputnik, ifølge Torbjørn. Så var det slutt på roen i hjemmet. Det kunne være en kamp å få han til middag og på kvelden for å legge seg. Han var alltid ute, alltid skrubbsår, alltid en eller annen kompis som ville finne på noe sammen. Skrubbsår betydde ingenting. en gang fikk han en svær flenge i leggen og naboen sendte han hjem til mamma for å dra til legevakten for å sy. Tor Martin hadde ikke lyst til å sy. En fleng i leggen var ingen ting, forteller hun.

Historiene er mange om en vilter gutt som likte at ting skjedde. Anne Margrete fikk en lillebror hun passet på. Henriette fikk en lillebror hun kunne leke med. De to kunne snakke om alt.

– Tor Martin likte at ting skjedde. Fantasi, det manglet det heller ikke. Møkkalaget til Sindre hadde fått et lag is på toppen, og Tor Martin ville prøve det. Han gikk gjennom og sto plutselig med møkk til halsen. Mamma det føltes ut som jeg skulle drukne, fortalte han moren etter på.

– Lått og løye var det mye av med Tor Martin, alltid glad og smilende, en gledesspreder, forteller presten.

Gode minner

– Tor Martin var verdens beste til å gi klem, ifølge familien. Han ga alltid ordentlige bamseklemmer, fortelles det.

Han gikk på Maudland skole og Riska ungdomsskole. Presten forteller at det Tor Martin likte best var gym og friminutt. Hvis han var syk, var det ikke snakk om å holde seg inne. Da var det ut og på skolen for å være med på gym og friminutt.

– Han spilte fotball og dro ofte ned til fotballbanen for å spille alene. Det tok ikke lang tid før flere kom til. En periode drømte han om å bli keeper på Real Madrid. På videregående tok andre interesser over, sier Matre.

I ferien dro familien til Lyngdal.

– De parkerte bilen på Lyngdal bibelcamping. Der fikk Tor Martin ofte i kiosken for å kjøpe is. Han fikk penger av foreldrene, men det var ikke nok, så han pantet flasker for å kjøpe flere is, sier hun.

– Såpass flittig iskjøper var han at han ble kåret til ukens faste kunde. Han fikk et stort bilde av seg i kiosken, og premien var selvsagt en ekstra is, forteller hun. Flere må trekke på smilebåndet.

– Like ved lå Sørlandsbadet, og det var der han lærte å hoppe fra tremeteren og etter hvert lærte han seg å svømme.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Likanes kar

På videregående tok han første året på Gand videregående skole på bygg og anlegg. Året etter tok han andre året ved Jåttå. Der traff han Adrian, bestekompisen. De søkte seg sammen som lærlinger hos Jærentreprenør.

– Tor Martin likte seg godt der. Han likte jærdialekten, hermet etter den og snakket jærsk på jobb. For en måned siden tok han fagbrev og hadde fått fast jobb hos Jærentreprenør, forteller Matre.

– Tor Martin levde i nuet. Han var en livsnyter og ville ikke sitte på gamlehjem og angre på ting han ikke hadde gjort. Og han hadde en evne til å spre denne livsnyterstilen. Derfor er det flere ungdommer på Riska som har fortalt at de likte å være med Tor Martin. Han ga dem selvbilde. Han var en likanes kar, sier Matre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Marte kom inn i livet til Tor Martin i fjor sommer. Matre forteller at moren skjønte fort at noe var på gang.

– Tor Martin skulle ofte til Oltedal. Da hun så dem sammen, skjønte hun at de to hørte sammen. Marte var den store kjærligheten til Tor Martin. De la planer sammen. Han ville ha tre barn, hun ville ha seks barn. I tillegg ville Tor Martin ha to huskyer. Rammen for planene var gården på Riska, forteller hun.

– Så kom lørdagen for halvannen uke siden. En lørdag som alle andre skulle man tro. Men farmor fikk en dårlig magefølelse utover kvelden. Det som skjedde på natten er fullstendig uforståelig.

«En nydelig sommernatt som skapt for kjærestepar.

En motorsykkel. En veistrekning. En ulykke.

To unge mennesker går ut av livet.

En tidlig søndagsmorgen som snur opp ned på livet til familie og venner.

En gledesspreder er død. Og vi står fattige igjen».

Minneordet ble avsluttet av Morten Samuelsen med «Reckless love».