– Det var en onsdag. Han pleide å stå opp før oss. Denne dagen var han i usedvanlig godt humør. Han gikk og ertet meg på sin herlige måte. Han sto og laget mat før han gikk på skolen. Det var bare ekstra kjekt alt, forteller Sigmund Ørland.
Sønnen hans, Erlend (16) var så munter og positiv. Denne dagen var intet unntak. Han var merkbart glad og klar for skoledagen. Dette ble lagt godt merke til.
– Så kom han hjem, hadde med seg kjæresten, som fikk sitte i solstol med pute i, samtidig som Erlend skulle vaske sykkelen sin mens hun så på, forteller Inger, Erlends mor.
De merket seg begge det gode humøret til den omtenksomme sønnen deres. Han var så glad. Rundt middagsbordet var det veldig god stemning den dagen. De snakket rundt noen bildeler som storebror Håvard (22) akkurat hadde kjøpt.
– God mann han Håvard. God mann, sa Erlend.
I neste øyeblikk lurte Erlend på hvor storebror Sondre (24) var. Han var syk den dagen.
– God mann han Sondre, sa Erlend.
Da måltidet var ferdig fikk Erlend beskjed om å rydde tallerken og da henvendte han seg til mor og sa;
– God kone du, en god kone for Sigmund, med et raust og tilstedeværende smil.
Denne dagen skulle Erlend, kjæresten og flere kamerater kjøre i kortesje for Mathias Ramsland Gundersen. Da Erlend forsvant med sitt gode humør ut dørene visste ingen i familien at det var siste gang de fikk oppleve den elskede guttens herlige kommentarer og humørspredende vesen.
– Ha det! Vi snakkes.
De husker ikke ordrett hva han sa. Likevel var ikke familien til Erlend Ørland (16) fra Hommersåk i tvil om at gutten hadde det bra onsdag 20. april.
– Fra han sto opp den morgenen, til han ikke var mer var det kjekt denne dagen. Han var i form, og det er så viktig for oss å tenke på, forteller Sigmund.
– Hans jobb var å ta ut av oppvaskmaskinen, men denne dagen hadde han ikke tid til det på grunn av kortesjen. Det var ingenting uoppgjort eller uferdig da han forsvant ut døra den dagen, sier Ingrid.
Familien
Inger (46) og Sigmund (48) Ørland bor på Hommersåk. De fire barna deres heter Sondre (24), Håvard (22), Ingrid (20) og Erlend (16).
Yngstemann, Erlend mistet livet i en trafikkulykke 20. april. Han var sammen med sin kjæreste og noen venner den dagen.
Det har ikke gått lang tid siden at den sammensveisede familien mistet sin kjære skatt. Nå sitter de sammen i hjemmet deres og har bare gode ord å si om Erlend.
– Det er så godt for oss å vite at han hadde det bra. Det hadde vært påske like før dette skjedde og da var vi på Ådneram. Han hadde en fantastisk søndag med å stå slalåm der, forteller mor.
– Han fikk altfor få år på jorda. Bare 16 korte år. Men det gjør godt å vite at han var en fornøyd gutt, som hadde et godt liv og ikke krevde han mye, forteller far Sigmund.
Familien sitter samlet i sofaen og trekker frem de gode minnene. Erlend var ikke dyr i drift og var generelt fornøyd med alt.
Noen ting var viktigere for ham enn andre. Men det trengte ikke være av dyreste sort.
– Han hadde den råeste gaming pc-en i hele bygda, forteller Sondre (24).
Sammen bygde de en helt unik pc, som Erlend satte stor pris på. De kjøpte deler og bygget den sammen. Erlend var glad for at resultatet fungerte og at storebror hjalp ham med dette.
Musikkanlegget var viktig for ham. Han spilte høyt og var glad i musikk. Resultatet var at noen takpanner måtte gå tapt over rommet til Erlend i andre etasje.
– Det var ikke viktig at det var fancy, men at det spilte god lyd. Han kjøpte det brukt, forteller mor.
Erlend var fornøyd med det han hadde. Stereoanlegget, pc-en, båten og motorsykkelen var viktige.
På rommet hans er veggen dekorert med et stort banner; «Ford». Drømmen var å bli bilmekaniker, som sin bror Håvard. Erlend var elev på TIF ved Gand videregående skole.
Han likte å skru sammen med far og Håvard i garasjen. Storebror Håvard var det store forbildet på dette området. I januar 2021 kjøpte han en ny «Yamaha» lett MC.
– Han valgte en farge på sykkelen som få velger. De aller fleste velger svarte felger, men Erlend valgte røde, forteller far.
Elev omkom i MC-ulykke: – En vond dag for oss
En godt likt gutt
Yngstemann hadde en viktig rolle i familien. Han behandlet alle like godt og var både godt likt og en person som sto opp for andre og viste stor grad av omsorg.
Allerede den kvelden han gikk bort startet storebror Sondre arbeidet med å lage en minneside for Erlend. Denne ble designet og programmert opp fra bunn.
– Den prosessen startet jeg med onsdag kveld. Det ble min prosess oppi alt dette og siden ble lansert uken etter, forteller Sondre, som til vanlig jobber som utvikler og designer.
Hele familien uttrykker hvor fint det er å kunne lese hilsener og se at folk legger igjen bilder, video, klemmer og skriftlige hilsener på siden. Dette kjenner de at vil ha en stor betydning for dem for alltid.
– Mange tusen har vært inne der og til nå har rundt 700 lagt fra seg klemmer og veldig mange har skrevet hilsener, forteller de.
Minnesiden vitner om hvilken betydning Erlend har hatt for mange. Tekstene der beskriver at Erlend var god å snakke med, hadde stor omsorg, fikk folk til å smile, var bestevenn, en gledesspreder og en person som har satte dype spor.
– Folk som kjente ham og mange tilfeldige fra hele Norge har engasjert seg på den siden, forklarer Sondre.
Takknemligheten er stor og de gode følelsene for deres kjære Erlend forsterkes av alt familien får høre om Erlend.
– Han var så omsorgsfull og god og det er så fint å se hva han har betydd for folk, forteller en stolt mor.
Minnebord
Det gikk ikke lang tid etter at dødsbudskapet var kommet før det ble vist stort engasjement og mye omsorg ble rettet mot familien.
– Familie og venner var raskt på plass her hjemme hos oss. Vi var ivaretatt at kommunens kriseteam først. Det hele var veldig uvirkelig, men vi fikk god hjelp fra flinke folk i kriseteamet, forteller far.
Kort tid etter at familien var samlet hjemme fikk Sigmund engasjert en god venn til å skaffe mat til familien.
– Du vet jo ikke hva du skal gjøre i en sånn krisesituasjon, men heldigvis satte vi oss ikke ned i sjokktilstand. Vi fikk en venn av meg til å komme med Erlends favorittpizza som var Grandiosa med pepperoni, forklarer Sigmund og fortsetter;
– Vi hadde jo tre barn vi fortsatt skulle ta vare på, vi kunne ikke la være å gjøre noe.
Det var sent på kveld, men gode hjelpere var i gang. Da kriseteamet så at familien hadde god hjelp og var ivaretatt trakk de seg bort.
Kriseteam
Sandnes kommune har et eget kriseteam. Informasjonene finner du på kommunens hjemmeside.
Psykososialt kriseteamet er en beredskapsordning for alle innbyggere i Sandnes, Gjesdal og Forsand.
Hva er kriseteamet?
Psykososialt kriseteam består har høyskoleutdannet helsefaglig personell. Kriseteamet rykker ut til pårørende som har opplevd akutt død for eksempel i ulykker eller død for å gi emosjonell førstehjelp. Kriseteamet vil følge opp de etterlatte ca en uke og noen telefonsamtaler etter dette. Dersom de etterlatte trenger mer oppfølging overføres dette til ordinær tjeneste.
Kriseteamets oppgaver
Roe ned og begrense opplevelse av kontrolltap ved å redusere stress, gjøre akuttreaksjoner mulige å kontrollere og gi oversikt over hva som skjedde.
Hvordan komme i kontakt
Ring Legevakten 51683150 eller 116117
Hvem kan ta kontakt
Alle.
– Noe av det første far gjorde var å gå opp på rommet til Erlend og hente cowboyhatten hans. Så laget vi et minnebord, sier Ingrid.
Det var viktig for dem å sette frem de tingene som hadde betydd noe for Erlend, eller som minnet dem om ham. Lekebiler, sko, parfymen hans, bilder, kloggene, hatten, nøkler, verktøy, energidrikken med en rose oppi og mye mer. Spisebordet og området rundt fylles stadig opp med nye og viktige ting.
– Parallelt med våre prosesser fikk vi vite at kirken hadde åpnet dørene samme kveld. Det var så sterkt for oss å vite at de gjorde nettopp det. Der kunne de som hadde behov for det samles, og vi fikk høre at mange var innom, forteller Sigmund.
I stua står minnebordet som noe av det første en får øye på i rommet. Slik vil det fortsatt stå. Lysene tennes og erstattes med nye når de brennes ned. I stua bugner det over med blomster og gaver fra familie, venner, kollegaer og bekjente. Alle vil vise omsorg.
– Dette betyr utrolig mye for oss. Vi kan kjenne omsorgen gjennom hver en bukett. Til og med ungdommene kommer hit med nydelige blomster. Jeg vet at dette betyr noe for dem, forteller Inger.
Planlegging
Det finnes ingenting naturlig ved en 16-årings bortgang. Erlends dødsfall var intet unntak og for familien ble mye snudd på hodet i løpet av et øyeblikk.
– Allerede kort tid etter at vi hadde fått dødsbudskapet måtte vi i gang å tenke på begravelse. Vi hadde aldri vært borti dette tidligere. Hvordan gjør vi dette?, tenkte familien.
Et begravelsesbyrå skulle velges og heldigvis klarte Sondre å foreslå Alpha begravelse, som han hadde kjennskap til. Det var uvirkelig å skulle planlegge dette, kort tid etter sjokkbeskjeden. De hadde ikke annet valg enn å gripe tak i det.
– Vi startet prosessen og tenkte gjennom; Hvem er Erlend? Hvordan vil vi begravelsen skal være? Jeg ble til og med bevisst på hvilke biler noen begravelsesbyrå kjørte. Det var ikke aktuelt å bruke «pizzabil» som enkelte biler kan minne om, forteller Sigmund.
Erlend skulle jo bli bilmekaniker, han var seg selv og han var fargerik. Begravelsen skulle gjenspeile ham og hedre hans minne. De merket at bedemann og prest Arvid Steinum forsto hva de ville få frem under avskjeden.
Sigmund fikk tilbudet om å hente Erlend en siste gang. Dette fikk han gjøre i kapellet, for så å kjøre ham til Riska kirke.
– Vi valgte en rød kiste som passet til Erlend. På den fikk Sondre ordnet med et klistermerker med «Yamaha» på, sier Sigmund.
Familien brukte mye tid, men var skjønt enige om at det var viktig at planene ville gjenspeile den unge og unike Erlends personlighet.
De fikk sett gjennom Erlends mest spilte låter på Spotify og gikk ut fra den når de tenkte ut hvilken musikk som skulle prege avskjeden og det siste farvel med Erlend.
– Ingen har jo egentlig greie på hvordan en gjennomfører dette før en er oppe i det. Vi var veldig glad for den gode hjelpen vi fikk fra Arvid gjennom begravelsesbyrået.
Avskjeden
Familien visste at det ble en viktig dag for både dem og mange hundre andre mennesker. Lærer og rektor ved Gand videregående hadde allerede vært i kontakt med foreldrene for å høre om begravelsen var åpen for elever og lærere.
– Vi ville selvfølgelig at alle skulle få komme. Nå er det ikke lenger restriksjoner på antall som kan sette en demper på det. Dessuten er det svært viktig for oss at de unge fikk lov å være med på dette, ta farvel og ta del i den viktige dagen og seremonien, forteller Sigmund og Inger supplerer;
– Vi ville ha en unik begravelse for gutten vår. Vi fant røde og oransje klær, og oppfordret andre til å bruke farger. Begravelser pleier å være fryktelig triste. Det trauste og dystre passet ikke når en så ung gutt skulle få sitt siste farvel.
Erlend som hadde vært så glad den siste dagen han levde fortjente å minnes med godhet, glede og musikk som han likte. En tradisjonell begravelse med gamle salmer kjentes ikke naturlig ut for familien. I stedet fant de frem Erlends favorittsanger og Sondre var med å lage et eget åtte siders hefte fullt av bilder.
Tok farvel med Erlend Ørland: – En skikkelig fyr som sto opp for andre
Familien fant sin måte å gjennomføre dagen på, og det viste seg å være en måte kirken ikke fra før hadde vært vant med.
– Vi fant ut at vi skulle ha 45 minutter med spilling av Erlends musikk i kirken før selve seremonien skulle starte. Da fikk de som ønsket skrive på den røde kisten. Det var så fint å se alle som tok seg tid til dette, sier Sigmund.
Unge, eldre, venner, tanter, onkler, bekjente, ukjente og nær familie kom frem i kirken for å skrive sin hilsen på den røde kisten. På denne måten kom de ekstra nær Erlend.
Samtidig rullet det 3–400 bilder av den elskede sønnen, broren, vennen og klassekameraten på skjermen.
– Siden vi valgte en type gravferd uten liturgi, kirkeorgel og salmer bestemte vi oss for å bruke bedemannen som prest. Dette ble avgjort på kort varsel, forteller de.
Representanter kirken viste seg ukomfortabel med å utelate de tradisjonelle innslagene i seremonien. Dermed ble resultatet en alternativ og annerledes seremoni med høy musikk fra anlegget.
– Vi er veldig glade for at vi valgte å gjøre det slik som vi kjente at var i tråd med Erlends personlighet. Dette var en seremoni først og fremst for de unge, og vi ønsket å gjenspeile gutten vår i stedet for noe traust som ikke passet, forteller foreldrene.
Erlends søsken er glade for at de fant en fin løsning på begravelsen og at de kan sitte igjen med en følelse av å ha hedret broren sin.
Fullsatt kirke tok farvel med Erlend Ørland (16)
Rundt 900 personer fant veien til kirken og det var trykket opp 1100 brosjyrer som folk tok med seg hjem.
– Det er hjerteskjærende det som har skjedd, men vi er så takknemlige for det store nettverket vårt og glade for at vi fikk gjennomført dette, sier Inger.
Etter begravelsen ble det servert mat til rundt 700 personer i kirken. Det var viktig for familien at alle som ønsket følte seg velkommen dit etter gravferden.
Mye kjærlighet
Dagene etter dødsfallet og de knappe tre ukene som har passert har gått i ett for familien Ørland. Det har ikke vært mange øyeblikk uten besøk eller telefoner fra folk som tenker på dem.
– Det har helt fra start vært veldig viktig for oss at alle skal føle seg velkommen hit til oss. Vi vil snakke med alle, sier Inger.
Hele familien har valgt å være åpne, synlige og gjestfrie gjennom denne prosessen. Det er ikke alle som tør å ta kontakt, men veldig mange har allerede vært innom det åpne hjemmet på Hommersåk.
– Vi er uendelig takknemlige for all omsorg, støtte og kjærlighet. Vi har fått så mye besøk og det er utrolig mange som ha tilbudt hjelp, sier Inger takknemlig.
Erlend betydde så mye for mange. Den høyt elskede gutten som var så sterk, aktiv og sosial.
I stua står det fortsatt mange blomster. Terrassen har også fått synlige tegn på at mange tenker på familien i sorg.
– En venn av oss tok ansvar for å organisere all hjelpen folk ønsket å gi oss. Det er helt utrolig hvor fint dette har fungert. Folk kommer med mat til oss til ulike tider, på grunn av denne gode organiseringen.
Hjemmet har blitt et sted å møtes. Vennene til Erlend kommer også på besøk.
– Vi ønsker at de skal fortsette å komme og sette seg på rommet hans for å spille høy musikk. For oss må gjerne en takpanne falle ned igjen, på grunn av høy musikk.
Alle er enige om at det er slik de vil ha det nå.
– I begravelsen var det så mange og vi fikk naturlig nok ikke snakket med alle. Likevel ønsker vi at folk skal vite at de er velkommen til å snakke med oss nå. Vi vil ha besøk.
Fortsette å kjøre
Ulykkesstedet har også blitt en møteplass for mange. Her har mange ungdommer vært samlet allerede fra dagen etter det skjedde.
– Prosessen fra det skjedde til begravelsen har vært en veldig god prosess. Det er viktig å ha med seg videre nå som hverdagen begynner. Vi har ikke fått startet skikkelig på sorgprosessen, sier Sigmund.
– Det er godt å få dele dette med andre og la folk få ta del i sorgen i stedet for at vi burer oss inne, supplerer Inger.
For dem og hele familien var det stort å se at det ble organisert en massiv kortesje for Erlend allerede torsdag etter ulykken.
En hel skare med mennesker kjørte en lang kortesje for Erlend. De hadde samlet seg i kirken først for så å kjøre opp til ulykkesstedet der de tilbrakte mange timer den kvelden.
Sigmund fikk tilsendt en to minutter lang video som viste kortesjen. Storebror Sondre fikk kjøre bak politiet under dette følget.
– Vi kom dit alle sammen til slutt. Det var så stort å se alle de unge som var samlet der. Jeg gikk bort til ungdommene og ga en god klem til Erlends kjæreste, forteller Sigmund og fortsetter;
– For meg var det viktig å få frem at de måtte fortsette å kjøre motorsykkel, forteller Sigmund.
Kortesjen og oppmøtet var mye større enn familien forventet. Politiet stilte opp med to motorsykler. Sigmund satte seg selv på sin sykkel for å få med seg seansen.
Synet som møtte ham var en stor flokk med ungdom. Det gjorde godt å se dette bildet, for sist han var her sto det politibiler, brannbiler, ambulanser og legehelikopter på stedet.
Familien til Erlend ønsket at de som dukket opp med motorsykkel her skulle kjøre med den lyden de pleide når de etter hvert skulle hjem fra stedet som nå har fått navnet «Svingen».
– Dette hadde Erlend likt, tenkte vi. Hele familien vår var samlet der da og det var så fint å se at de spant og bråkte slik de pleide. Det trodde de kanskje ikke først at de kunne.
Minnene etter Erlend er mange og alle er like viktige. Livet uten den omsorgsfulle, trygge og utadvendte gutten må gå videre.
– Han var seg selv, alltid. Cowboyhatten er et symbol på det, forteller de stolte foreldrene.
Sommerferien 2021 fant han en hatt i Odda, som han absolutt ville ha. Den hatten fikk han og på første skoledag ved Gand videregående ville han ha på både den og noen klogger.
– Det var viktig med den hatten og han var ikke redd for å være seg selv. Men vi antydet at det kunne være litt mye å ha på begge deler den dagen, antydet foreldrene.
Erlend gikk på skolen med joggesko og cowboyhatt. Han oppnådde en respekt med den hatten og mange visste hvem han var på grunn av den.
– Hatten er et symbol på at det ikke var en negativ lyd eller kommentar om Erlend. Han var seg selv og gjorde aldri forskjell på folk og etablerte seg et stort nettverk.
– Han hadde noen egne fakter, var morsom og gjorde litt utav seg. Han tullet og tøyset mye og dette skapte god stemning rundt ham.
Fokuset for familien er at de vil holde liv i alle de gode minnene gjennom bilder, musikk, ting som betydde noe for Erlend og ikke minst gjennom alle personene som han betydde noe for.
Det er ikke alltid folk vet hva de skal si i en sorgsituasjon, men familien Ørland mener at det viktigste er å bare møtes.
– Det er bedre å ta kontakt enn å la være fordi en ikke vet hva en skal si.
– Vi får ikke sagt nok hvor stor pris vi setter på engasjementet til folk. Vi er veldig opptatt av de unge som kjente Erlend eller visste hvem han var. De er velkommen til oss, og det er alle som ønsker, avslutter de.
Tok farvel med Erlend Ørland: – En skikkelig fyr som sto opp for andre
Fullsatt kirke tok farvel med Erlend Ørland (16)
Åpnet dørene timer etter hendelsen: – Det er viktig at vi er til stede
Frigir navnet etter dødsulykke
