De siste årene fått har vi fått mer søkelys på klima, miljø og byutvikling over hele Europa. En konsekvens av dette er årlige gjenåpninger av tidligere nedlagte jernbanestrekninger. Tyske myndigheter identifiserte for eksempel i fjor 20 nedlagte baner på til sammen 245 kilometer som nå skal gjenåpnes de kommende årene. I Storbritannia er allerede et titalls strekninger som ble stengt i 1960-årene blitt tatt i ny bruk og det er satt av flere milliarder til å åpne opp nye. Flertallet av disse banene ikke i urbane strøk, men i distriktsområder typisk i Skottland og Wales. I forbindelse med disse opprustningene rapporteres det gjerne om ny regional optimisme, fremgang for lokalt næringsliv og ny boattraktivitet.

Kan dette også skje her i Sandnes på Ålgårdbanen? På oppdrag for Jernbanedirektoratet har Multiconsult utarbeidet en ny og grundig rapport som omhandler tiltak som er nødvendig for å ta i bruk Ålgårdbanen til ny togtrafikk. Utvalg for byutvikling i Sandnes skal 8. juni ta stilling til en høringsuttalelse angående rapporten. Kommunedirektørens vurdering av fremtidig togdrift på banen er imidlertid nokså kjølig og dette er det et behov for oss å kommentere.

Et flertall av politikerne i Sandnes har i fjor dessverre gitt tilslutning til forskning på førerløse minibusser i Ålgårdbanetraseen. Vi må anta at dette preger saksfremlegget til kommunedirektøren. Etter vårt syn burde det være unødvendig å eksperimentere med førerløse minibusser her. Ålgårdbanen er bygget for å være en jernbane og disse bussene har store svakheter med tanke på hastighet og kapasitet. I tillegg kommer miljøutfordringer ved salting av veibane, utslipp av mikroplast og det faktum at man mister stordriftsfordelen som finnes ved å koble seg på driftsapparatet som finnes på Jærbanen.

Jærbanen er en lokal suksesshistorie og det årlige passasjertallet har steget fra ca. 600.000 på 1980- tallet til nær 5.000.000 i 2019. Ålgårdbanen vil ved et grovt anslag kunne ha et potensiale på +- 1.000.000 årlige reiser fra dag en.

I saksfremlegget vektlegger kommunedirektøren viktigheten av utbygging av dobbeltspor og økt frekvens til Klepp, Time og Hå. Det vil selvsagt være et løft for Jæren, men det er litt spesielt at kommunedirektøren mener at dette bør gå på bekostning av et tiltak som direkte vil gagne stedsattraktivitet til kommunens egne innbyggere.

På Figgjo er det nylig etablert ny stor skole med overkapasitet og det er fremdeles mulig med mer utbygging på fjellgrunn uten å ta verdifull jordbruksjord. Figgjo AS er en hjørnesteinsbedrift med flere ansatte og som også tiltrekker seg besøkende fra inn og utland. I tillegg vil det være mulig for en holdeplass på Foss- Eikeland på sikt og kanskje kan man da også tilrettelegge med tilkomst for reisende fra Bogafjell?

Det vises til at ny E39 vil kunne ta markedsandeler fra en fremtidig Ålgårdbane. Men bør det være nødvendig å nevne at Sandnes (og Stavanger) har knyttet seg til et nullvekstmål for fremtidig biltrafikk inn mot byene? Nettopp derfor er det høyst nødvendig å satse på attraktiv høykvalitets skinnegående trafikk, ikke bare fra Jæren, men også fra Foss-Eikeland, Figgjo, Ålgård og Gjesdal. Gjenåpning av Ålgårdbanen vil kunne gjennomføres uten å ta verdifull landbruksjord og den vil redusere trafikken på eksisterende veinett og redusere behovet for parkeringsplasser.

Les også

Derfor er Ålgårdbanen viktigere enn noensinne

Flere reisende på tog vil gjøre veiene mer fremkommelig for dem som likevel må bruke bil og redusere behovet for nye bomfinansierte veiutbygginger. Ungdommer i Figgjo og Ålgård vil få en enklere skolevei, og innbyggere i Sandnes og Stavanger vil komme seg lettere til attraksjoner som Kongeparken og Norwegian outlet. Eller hva med en fjelltur til Åslandsnuten? Ser man på hvor mange nye passasjerer som man får på jernbane pr. krone investert kommer Ålgårdbanen fremdeles godt ut sammenlignet med videre utbygging og frekvensøkning utover Jæren.

Det mest kostnadseffektive og rasjonelle vil utvilsomt være om man kan planlegge og bygge ut Jærbanen og Ålgårdbanen under ett. Da vil man kunne oppnå kostnadsbesparelser ved bruk av eksempelvis felles rigg, fagfolk og leveranse av materiell. I første omgang er det høyst nødvendig å sikre at vendespor på Ganddal bygges slik at dette i sin helhet kan brukes av fremtidige tog til Ålgård.

Så må Sandnes kommune bli en aktiv pådriver å få resten av Ålgårdbanen på skinner!