Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Sandnesposten 6. januar refereres uttalelser fra politikerne Arne B. Espedal og Inger-Lise Erga hvor de refser byantikvaren fordi hun i et portrettintervju i Stavanger Aftenblad 9. desember går inn for bevaring av Stangeland mølle. Erga og Espedal mener at byantikvarens uttalelse er kritikkverdig fordi et er en uttalelse som går mot «noko som er politisk vedtatt».
– Byantikvaren har rollen som vaktbikkje, en rolle som kan gjøre en svært upopulær hos mange
Går rett til motangrep: – Jeg blir kraftig provosert av dette
Men både Sandnespostens artikkel og tidligere saksdokumenter i saken viser at det ikke foreligger noe politisk vedtak i saken, bare et vedtak fra 2020 som sier at rivning av møllen kan vurderes. I en slik vurdering er det ikke bare byantikvarens rett, men også plikt å delta.
Byantikvaren både i Sandnes og i andre storbyer er viktige premissleverandører når det gjelder å ta vare på kulturminner. I Sandnes er det spesielt viktig fordi byen har hatt store tap av registrerte kulturminner.
Politikere i Sandnes har lenge vist at de ikke forstår sin rolle i forhold til kommunens administrasjon. De har heller ikke forstått at ytringsfriheten også gjelder kommunalt ansatte. Det foreligger avgjørelser både fra sivilombudsmannen og fra domstoler som klart viser at kommunalt ansatte også nyter godt av den grunnlovsfestede ytringsfriheten. Dobbelt ille blir det i denne saken når Espedal og Erga farer med usannheter ved at de påstår at det foreligger et politisk vedtak om rivning.
Minst like ille er det at byantikvarens overordnede, kommunaldirektør Leif Aarthun Ims går langt i å komme med kritikk av byantikvaren fordi hun har ivaretatt sin plikt i denne saken og utøvd sin grunnlovsfestede rett til å ytre seg i en sak hvor det ikke foreligger vedtak om rivning.
Kommunedirektør Bodil Sivertsen bør irettesette sin kommunaldirektør fordi han vil nekte Gro person å gjøre bruk av sin ytringsfrihet. Og kommunaldirektør Ims bør be byantikvaren offentlig om unnskyldning.
Men dessverre, det tror jeg ikke skjer. Det er verken modig, romslig eller sunt.