(Jærbladet)

Tidligere denne uken anmeldte aktivister i Antirasistisk Front fem personer i forbindelse med en Snapchat-melding. Meldingen består av et bilde av fire personer som poserer med hvert sitt våpen og teksten «Neger Jegerne Sør Vest».

OBS: I etterkant av at denne saken først ble publisert, har Jærbladet snakket med en av personene som på bildet. Han forklarer at bildet er tatt ut av sin sammenheng, og at ukjente har lagt på den rasistiske teksten i etterkant. Les mer av hans forklaring lenger nede i saken.

Frykter ny organisasjon

Lederen i Antirasistisk Front, Nina Narvestad, sier til Jærbladet at de har fått meldingen via en anonym kilde, og at de har grunn til å tro at bildet er tatt på Jæren.

Anitrasistisk Front er en interesseorganisasjon med base i Stavanger og flere lokallag, blant annet på Jæren, som jobber mot rasisme, fremmedfrykt og diskriminering.

Narvestad slår fast at Snapchat-meldingen er klart diskriminerende, og egnet til å skape frykt i lokalmiljøet.

– Du drar det ganske langt når du sier at du skal drive jakt på mennesker som er mørke i huden. Ytringer som skaper frykt er ikke lovlig, sier Narvestad, som også stiller spørsmål ved om de fire personene på bildet har bæretillatelse for våpnene.

I tillegg til å anmelde de fire personene som er avbildet, har Antirasistisk Front også anmeldt en navngitt femte person, som de mener har tatt på seg en rolle som organisator for de fire andre. Mannen har tidligere hatt en rolle i en større, nynazistisk organisasjon.

Ifølge Narvestad skal de fire personene ha blitt observert hjemme hos den femte mannen. Hun sier også at de har grunn til å tro at bildet ble tatt hjemme hos ham. De mener også at det er han som har skaffet våpnene. Narvestad frykter at han nå er i ferd med å grunnlegge sin egen organisasjon.

– Ikke rot i virkeligheten

Til Jærbladet sier mannen at han ikke kjenner til den aktuelle Snapchat-meldingen.

– Bildet er ikke tatt hjemme hos meg. Det ser ikke sånn ut hos meg. Ingen av de på bildet er meg, og jeg kjenner heller ikke igjen noen av de andre som er på bildet, sier han.

Han avviser også på det sterkeste at han har framskaffet våpen.

Mannen vil nå kontakte advokat for å undersøke hvilke muligheter han har for å gå til motanmeldelser.

– Dette har ikke rot i virkeligheten. Det har ingen ting med meg å gjøre, sier han.

Han sier at han så langt ikke har hørt fra politiet angående anmeldelsen.

– Men jeg har god dialog med dem. Jeg kommer til å ringe dem også. De vet at dette ikke har noe med meg å gjøre. De vet at det ikke er noe sånn det går i, sier mannen.

Han avviser også at han er i ferd med å bygge en organisasjon.

– Det er ingen ting som er organisert og ingen ting som bygges opp, sier han.

Han legger til at han det siste halvannet året først og fremst har engasjert seg mot covid-19-vaksiner, men da som privatperson.

I etterkant opplyser han til Jærbladet at han har undersøkt, og at bildet skal være flere år gammelt og at teksten skal ha blitt lagt på i etterkant av andre, som et slags lokalt «meme».

– Tatt ut av sammenheng

I etterkant av at saken først ble publisert søndag morgen, har en av personene på bildet, en mann tidlig i 20-årene, vært i kontakt med Jærbladet.

Han forklarer at bildet ble tatt i kjellerstua hans, under et lystig lag, som en spøk, med en helt annen tekst, som ikke er rasistisk motivert.

Jærbladet har fått se denne meldingen.

Våpnene på bildet er lovlige jaktvåpen, og til vanlig låst av i et våpenskap.

Mannen forklarer at bildet ble lagt ut på et sosialt medium, og at noen i etterkant har tatt dette bildet, og lagt på den rasistiske teksten og sladder over øynene.

Tidligere denne uken ble mannen oppmerksom på at Antirasistisk Front hadde politianmeldt personene på bildet. Han tok med en gang kontakt med politiet for å fortelle noe at han ikke hadde med nazisme å gjøre.

Han gjorde også flere forsøk på å kontakte Antirasistisk Front og forklare sammenhengen bildet var tatt i, men opplevde at han fikk veldig lite respons på dette.

– Men lørdag ble jeg ringt opp og fikk fem minutter på meg til å møte dem når de sto og delte ut løpesedler mot nazisme med bildet fra kjellerstua hans på. Det ville jeg ikke, sier mannen.

Han er fortvilet over å bli satt i sammenheng med nazisme, og sier at det er noe han overhodet ikke identifiserer seg med.

– Mandag kommer jeg til å politianmelde Antirasistisk Front. Jeg kommer også til å politianmelde Jærbladet. Jeg mener dette er et grovt overtramp. Jeg hadde forventet at Jærbladet var mer kildekritisk, sier han.

Politiet vil etterforske

Politikontakten i Hå, Lars Risa Taksdal, bekrefter at han har mottatt anmeldelsen. Han sier at den vil bli etterforsket på vanlig måte før det blir konkludert med om det har blitt gjort noe straffbart eller ikke.

– Er det grunn til å være urolig for høyre-ekstreme miljøer med våpen på Jæren?

– Det er ikke et stort miljø, og vi har ikke hatt mange saker som omhandler våpen i dette miljøet. Generelt har vi få saker som omhandler ulovlige våpen, sett i forhold til antallet saker vi har.

I forrige uke var en av disse få sakene oppe i Sør-Rogaland tingrett. Da sto en jærbu tiltalt for ulovlig befatning med ei hagle, fire rifler, et knall-/gassvåpen, en pistol, en ombygd knallpistol/gassvåpen, to maskinpistoler og fem løp til gevær. I tillegg kommer oppbevaring av to granater, to varslingsbluss, 1204 rødplast og 945 skarpe patroner uten tillatelse fra politimesteren. Den tiltalte jærbuen skal, etter det Jærbladet erfarer, ha nazistiske sympatier. Det foreligger ikke rettskraftig dom i saken.

– Offentlig ytring

Førsteamanuensis Anine Kierulf ved Institutt for offentlig rett ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo ønsker ikke å gå inn i en konkret vurdering av den aktuelle Snapchat-meldingen.

På generelt grunnlag svarer hun at en slik melding er å regne som en offentlig ytring, ettersom den har potensiale til å nå mer enn 20 personer. Kierulf sier at grove, hatefulle ytringer som er begrunnet i for eksempel etnisitet eller hudfarge kan bryte med straffeloven. Men:

– Det skal være relativt grovt for å komme over terskelen og bli regnet som hatefull ytring. Ofte ser vi at det i så fall er noe som er rettet direkte mot noen, sier Kierulf.

– Men det går også an å tenke at en melding som denne er en trussel. Det reguleres i tilfelle av en annen lovbestemmelse. Det vil nok være vel å nærliggende å vurdere det i denne saken, sier hun.

Verken rasistiske eller nazistiske organisasjoner er eksplisitt forbudt i Norge.

– Det har vært vurdert noen ganger, men har, av ulike grunner, blitt ansett for både prinsipielt vanskelig og lite hensiktsmessig, sier Kierulf.