Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, slår koronakommisjonen fast i sin andre delrapport.

Det var Stortinget som i fjor vår ba koronakommisjonen om å se nærmere på intensivkapasiteten og vurdere behovet for sengekapasitet og intensivberedskap.

– Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, skriver kommisjonen i rapporten.

Frykt for sprengt kapasitet og kraftig press på sykehusene har vært en begrunnelse for å innføre koronatiltak. Intensivkapasiteten ved norske sykehus har også flere ganger gjennom pandemien blitt kritisert for å være for lav.

Da koronapandemien begynte, var det 289 intensivplasser i norske sykehus. Det var planer om å øke kapasiteten til 925 intensivplasser ved behov i en kort periode. Senere ble dette oppjustert til 1.200 plasser med lavere standard enn normalt. Men i januar i år sa helsedirektør Bjørn Guldvog til TV 2 at det realistiske antallet er omtrent halvparten.

Ifølge Helsedirektoratets oversikt var det på det meste 125 koronapasienter innlagt på intensivavdelingene på norske sykehus. Det skjedde lille julaften 2021. 7. mars 2022 var det flest koronapasienter på en enkeltdag innlagt i sykehusene med 634 koronapasienter.

Lyktes godt med å skaffe vaksiner, men systemene var sårbare

Myndighetene jobbet godt med å anskaffe vaksiner, men var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, skriver Koronakommisjonen i sin andre delrapport.

delrapporten slår kommisjonen fast at myndighetene lyktes godt med å skaffe vaksiner til befolkningen, gjennom kreativitet og handlekraft.

– Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare, skriver de imidlertid.

Dette begrunner kommisjonen med at Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, og også enkeltland i Europa, særlig Sverige.

Koronakommisjonen roser prosessen med å vaksinere befolkningen mot covid-19, men mener regjeringen kunne innført geografisk skjevfordeling tidligere.

– Regjeringen kunne likevel med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet, skriver kommisjonen i sin andre delrapport.

(©NTB)