SKOLE: De fleste har nok vært borti det før. Enten som elev, foresatte eller lærer. Lekser har blitt en slags tradisjon i den norske skolen, og kan bringe både gode og dårlige minner for de aller fleste.
For elever og foresatte i Austrått bydel, ble det derfor en stor omveltning da flere av elevene skulle over på den nye skolen i Kleivane. Ledelsen har nemlig bestemt at dette skal være en leksefri skole.
At det har vært utfordrende for både elever og foresatte, er det ingen tvil om, men godt over halvannet år etter at skolen åpnet dørene, har elevene vendt seg til en litt annerledes skoledag.
Kleivane skole har valgt å organisere ukene med tre relativt korte og to lengre skoledager.
Motiverende
Ikke bare får de ny skole – nå kan gjengen juble ekstra høyt
Ebba Warem går i fjerde klasse og husker godt hvordan det var da de hadde lekser på den gamle skolen. Hun er elevrådsleder og opplever at de er mer uthvilt og klar for skoledagen nå.
– Nå er vi helt ferdig med skolearbeid når vi går fra skolen. Før måtte vi rett hjem og jobbe med leksene, men nå har vi mer fritid og er mer uthvilt til dagen etter, forteller hun.
Elevrådsrepresentant Olava Barkved Skretting nikker. Hun går i sjette klasse og var elevrådsleder før Warem. De kommer begge med argumenter for hvorfor en leksefri skole fungerer.
Noen ganger har de med seg skolearbeid hjem, men det er helt frivillig. Når det ikke er noe de må gjøre, er det enklere å ta frem skolearbeid og finne noe de vil jobbe med, forteller de.
– Lekser tar mye plass i livet og det gjør skolen også. Det gjør den selv om vi ikke har lekser, men nå tar den ikke opp like mye plass og tid, sier Warem.
– Mer fritid gjør skolen til noe mer positivt og vi har mer lyst til å gå på skolen. Lekser kan gjøre at det ikke er like positivt, forklarer Barkved Skretting.
Nytt og annerledes
Lindi (57) har levert over 200 barn til verden: Var vitne til sin første fødsel som sjuåring
Jentene forteller at leksefri bare er en del av det som er annerledes ved å gå på Kleivane. De opplever at de deltar mer i timene og har en tettere oppfølging av lærere.
FAU-leder og mor til Barkved Skretting, Helene Barkved, er imponert over hvor godt skolen fungerer. Hun legger ikke skjul på at hun var skeptisk til et leksefritt opplegg, spesielt siden hun selv bare har positive erfaringer med lekser.
– Det var nytt for alle parter i 2021, og det å skape en leksefri skole er ikke bare å stryke leksene. Vi i FAU ser at de går inn i dette med en helhetlig tilnærming. Skolen er opptatt av læringsmiljø og har en pedagogisk tilnærming og begrunnelse for å organisere opplæringen på best mulig måte, sier Barkved.
Hun legger til at FAU er veldig stolt av skolen og hva de har fått til. Hun sier de både er modige og tøffe som velger å tenke nytt. Selv er hun mer åpen til skolens miljø nå, og sier det har roet seg med spørsmål fra foreldrene.
– Det ble møtt med skepsis, meg selv inkludert. Samtidig er det positivt at foreldre stiller kritiske spørsmål. Det betyr at de følger med. At Kleivane er leksefri har utfordret oss til å tenke nytt, sier hun.
Positive tiltak
– Digitaliseringen i skolen løser ikke alle utfordringer – den skaper også nye
Årsaken til at foreldre har vært skeptisk, er kanskje knyttet opp mot tradisjon, men også at dette har vært et kontaktpunkt mellom skolen og hjemmet. Der mener hun skolen har vært flink til å skape nye kontaktpunkt slik at foreldrene kan følge med på hva som skjer.
– Vi får både bilder og informasjon om hvordan skoledagen er. Skolen har vært god til å ivareta det punktet, og det er et viktig samarbeid mellom skolen og hjemmet.
– Skolen er flink til å lytte til oss foreldre, og vi må lytte til hva elevene sier. Så er det viktig at vi som foreldre klarer å fylle den nye fritiden med noe positivt, sier hun.
At skolen endte opp som leksefri er ikke tilfeldig, men et resultat av en helhet.
– Skolen var helt ny i 2021. Det var spennende å kunne bygge opp en ny skole, med den nyeste forskning for hva som har effekt, både i forhold til hvordan skolen er organisert og hvordan elevene lærer best. Elevene skal være inkludert i læringsfellesskapet og ny læreplan utfordrer oss å tenke nytt angående undervisning. Viktige satsingsområder er fagfornyelsen, emosjonell kompetanse, utviklende opplæring og felles regler og rutiner.
Det forklarer rektor Berit Voster Heggen og avdelingslederne Elise Bjørge Folgerø og Benedicte Torgersen Stokkeland. De mener at forskningen er klar i sin tale. Lekser har lite effekt å de laveste trinnene i skolen.
– Leksefri skole er bare en liten del av det. Så kan vi si at lekser passer ikke inn hos oss, sier Bjørge Folgerø.
Effektiv
Beholder skoler tross skyhøy prislapp: - Vil bli krevende
Ikke bare gir lekser dårlig effekt for elevenes læring, men det stjeler også tid fra lærerne, mener ledelsen. Lekser skal både planlegges og sjekkes opp i ettertid. Den tiden ønsker ledelsen på Kleivane skole at pedagogene bruker på annen måte, som å planlegge og gjennomføre gode undervisningstimer.
Jeg vil gjerne gi en tilbakemelding på deres arbeidsmåter. Det er fascinerende å se hvor selvmotivert mitt barn er for skolearbeid! Han gjør ofte skolearbeid etter skoletid og det er kun på eget initiativ. Mye matte selvsagt, siden det er det han mestrer best, men med tekstoppgaver og hefter, får han jammen øvd seg på norsken også. Jeg tror hans lærevilje henger sammen med deres læremåter og leksefri skole. Vanskelig å si siden mitt barn ikke har prøvd lekser, men jeg tror det henger sammen. Heia dere!
Mor på Kleivane skole
Et annet punkt som har vært viktig i utviklingen av skolens læringsmiljø, er at de kun har ansatt pedagoger. Rektor forklarer at det er pedagogene som kan jobben og som har utdanningen. Det mener hun er viktig for å skape det læringsmiljøet de ønsker.
– For å gi elevene den beste undervisningen, bruker vi ressursene strategisk. Ved å fjerne leksene, får lærerne tid til å planlegge for god undervisning og følge opp elevene i timen, i stedet for å sjekke leksene, forklarer Bjørge Folgerø og Torgersen Stokkeland.
De påpeker at lekser ofte er repetisjon og øving på det elevene har gjennomgått på skolen. Dette mener de det burde være tid til på skolen.
– For at lekser skal ha en effekt, må de være tilpasset, men forskning viser at det ofte blir for vanskelige eller for lette oppgaver. Det er altså et fåtall som får utbytte av lekser, sier de.
Ledelsen tror måten de gjør det på, skaper motivasjon til læring, gjør skolen mer lystbetont og utjevner sosiale forskjeller.
– Det er vårt ansvar som skole at elevene når kompetansemålene, ikke foreldrene, legger de til.
Rektoren påpeker at skolen har det samme budsjettet som andre skoler i kommunen, men at de har valgt å bruke alle ressursene på pedagoger. Dette for å gi en høyere lærertetthet, som igjen vil gi en tettere oppfølging av elevene på skolen.
Fornøyd
Dette er noe elevene merker. Elevrådsleder og elevrådsrepresentant Warem og Barkved Skretting forteller at de opplever å få mer hjelp i timene.
– Vi lærer mye selv om vi ikke har lekser. Jeg ser det på det lillesøsteren min lærer nå. Da jeg gikk i samme trinn som henne, hadde vi lekser, og vi lærte det samme som de lærer nå, sier Barkved Skretting.
De er såpass fornøyd med skolehverdagen at de har fremmet et ønske om at resten av skolene i Sandnes bør følge etter.
– Jeg var elevrådsleder tidligere og da tok vi opp at vi ønsket leksefri for alle skolene i Sandnes på BUKS (Sandnes ungdommens kommunestyre). Vi fikk beskjed om at det var skolene selv som bestemmer det, forteller Barkved Skretting.
Warem har ennå ikke deltatt på BUKS, men sier de ønsker at andre kan få samme opplevelsen som de har. Hun tror leksefri skole gjør at motivasjonen til skolearbeid øker.
At de etter hvert må venne seg til lekser igjen på ungdomsskolen, tror de ikke blir den største utfordringen.
– Vi har hatt det før. Det kan bli litt utfordrende fordi det er uvant, men det skal gå greit, sier Warem.