HELSE: – Det har vært en veldig tung tid. Det er det fortsatt. Det er en prosess for å akseptere dette, sier Osman Uzun.

Mannen bak den italienske restauranten Molisana og Brasså karaoke bar opplevde en stor tragedie i september. Med bare to ukers mellomrom mistet han både faren og moren sin hjemme i Tyrkia.

– Det føltes litt som en spøk at jeg skulle miste begge foreldrene mine med bare noen ukers mellomrom, sier han.

Det begynte med at faren ble syk i midten av august. Da hadde hjemmehjelpen hans ringt til den ene sønnen og spurt om han var sengeliggende.

– Min bror sa at nei han er jo oppegående, men hun fikk han ikke ut av sengen, forteller Osman.

Kort tid etter var han på sykehuset for å sjekke beina sine. Under oppholdet ble han smittet av korona. Dette til tross for at han hadde fått koronavaksinen tre ganger.

– Etter fire dager ble han innlagt på intensiven fordi han trengte pustehjelp. Oksygennivået var faretruende lavt. Han fikk pustehjelp i fire uker før han døde, forteller en preget Osman.

14. september mistet han faren sin. 89 år gammel.

– Jeg snakket med legene etterpå, de var stresset fordi det var mange unge som døde av korona. Min far var 89 år, så jeg skjønner jo at det er en forskjell. Men det er likevel faren min, jeg vil jo aldri tenke at det er greit at han dør fordi han var gammel, sier han.

Kun tre av sju igjen

Det går kun 11 dager så mister han også moren sin.

– Hun ble dårlig, slet med hoste og hjertet som hun tidligere hadde operert. Hun ble innlagt på sykehus og ble litt bedre, men dagen etter mistet vi henne, sier Osman.

Han forteller at moren var veldig lei seg etter mannen hennes gikk bort og at det da gikk veldig fort. Moren ble 80 år gammel.

– Det jeg har lært er at det er viktig å ta vare på og lytte til de gamle mens du ennå har dem. De sitter på mye kunnskap og livserfaring. Ofte tenker vi at vi vet mye mer enn foreldrene våre, men jeg angrer på at jeg ikke hørte mer på rådene far ga meg, sier Osman.

Det er ikke første gang tragedie rammer familien. I 2018 døde søsteren til osman i en trafikkulykke. Han vet at foreldrene hadde slitt veldig etter at de mistet datteren sin.

– De sørget veldig og det gikk bare nedover med dem etter dette skjedde. Spesielt siden jeg og broren min var her i Norge. Under korona ble de veldig isolert og da gikk det dårlig, sier Osman.

De var en søskenflokk på fem og en familie på sju. Nå er de tre igjen. Allerede da Osman var liten mistet han en bror i en trafikkulykke. Nå er de tre brødre igjen. To bor i Sandnes og en i Tyrkia.

Lenge siden sist

På grunn av korona hadde ikke Osman sett foreldrene sine siden 2018 og savnet var stort.

– Vi har alltid ringt hverandre. Jeg besøkte dem gjerne to-tre ganger i året og de var også her i Norge. Men etter korona ble det vanskelig, forteller Osman.

Han er sterkt preget av tapet og tanken på at det er så lenge siden sist han så dem. Han fikk heller ikke reist i begravelsen deres i Konya i Tyrkia.

– Broren min som bor i Tyrkia fikk reist, men ikke vi. Det er vanskelig at jeg ikke har fått vært der ennå, men så er ikke foreldrene mine der lenger heller, sier Osman.

Han tror at kundene hans har merket at han har vært trist og litt fraværende i det siste. Han valgte derfor å være åpen om tapet sitt for at folk skulle vite hva som preget han.

Osman kom til Norge for 33 år siden og har siden drevet en rekke bedrifter, spesielt innen serveringsbransjen. Nå har 54-åringen vært her i mer enn halvparten av livet sitt. I starten var det tungt å være her uten familien sin, men etter hvert skapte han sin egen familie. I slutten drømte han om at moren skulle komme å bo her i Norge.

– En kompis av meg sa at hvis du passer på de gamle, lever de lenger. Det hadde han rett i. Jeg tenkte egentlig at jeg skulle hente mor hit og at hun kunne bo hos oss etter at far gikk bort, sier han.

– En god mann

Osman hadde et godt forhold til foreldrene sine. Faren hans var veldig opptatt av hvordan det gikk med bedriftene hans og brydde seg mye.

– Han kunne mye om tall selv og var veldig ivrig. Han ringte meg mye og var nysgjerrig. Han elsket handel. Faren min var også et levende arkiv. Han husket så mye om slekt og hva som hadde skjedd. Jeg husker sjeldent hva jeg spiste i går, sier Osman og ler.

– Moren min og jeg hadde det alltid artig. Hun hadde kontroll på alt og rapporterte til meg når jeg kom på besøk. Vi hadde et veldig godt forhold, sier han.

En dag etter at han døde fortalte en slektning at faren hans hadde hjulpet barna hans til å få seg en utdanning. Han hadde gitt de et sted å bo, skolegang og mat.

– Det rørte meg veldig. Faren min var en god mann. Dette var noe jeg ikke visste. Disse guttene var så takknemlige og ville aldri glemme dette, sier Osman.

Sønnen til Osman er oppkalt etter faren. Mustafa heter han. Han har fått treffe besteforeldrene sine i Tyrkia før de gikk bort.

– Han er bare tre år og har ikke helt forstått hva som har skjedd. Han snakket ofte med dem på WhatsApp og sier at han vil ringe bestemor nå. Det er vanskelig å forklare ham at det ikke går, sier Osman.