(Bygdebladet)

Tilbakeblikk: Denne saken ble først publisert 6. desember 2021, men er trukket opp igjen til glede for nye lesere

Lørdag 3. desember sitter Kristian Valen i garderoben, kun minutter før Randaberg kulturscene skal inntas. Å skulle opptre i den grønne landsbyen betyr mye for den allsidige komikeren, som har mange gode minner fra da han vokste opp på Randaberg.

– Det er utrolig spesielt å være her. Farfar tipset meg om Varen-huset, for jeg var ikke klar over at det fantes. Jeg husker da jeg var her i oppveksten, så var vi i idrettshallen – og nå har man fått dette flotte huset. Jeg håper virkelig at gjengen som bor her, bruker dette. Sammenliknet med mange andre steder, så er dette et fantastisk fint hus, forteller Kristian Valen til Bygdebladet.

At man har steder som Varen og Randaberg Arena, tror Kristian kan være med å legge et grunnlag til en ny storhetstid i den grønne landsbyen. Slik som Randaberg var på midten av 80-tallet. En tid som unge Valen husker godt.

– Jeg vokste jo opp her. Mor og far skilte seg rimelig tidlig. Far spilte proff fotball både i Norge og i utlandet, og mor var opptatt med jobb, og studier. Da var det ikke alltid de hadde tid til å ta seg av meg, men da hadde jeg farmor og farfar her. De har vært som mine andre par med foreldre. De syklet over alt for å se meg spille fotball under oppveksten.

Det lokale fotballaget var på vei oppover i divisjonene, og da var både Kristian, farmor og farfar engasjerte. Blant annet med fotballtrøyevask, og god gammeldags frivillighet.

Det var en fantastisk bra dugnadsånd her ute, som jeg føler at jeg har fått med meg videre i livet.

Kristian Valen

Randaberg ligger hjertet nært

Som ungdom skapte han mange gode minner fra landsbyen. Enten det var mopedturer med kompiser, eller om det var kjærlighet i den friske bondelufta.

– Det var her jeg halvveis fikk min første fartsbot. Jeg og søskenbarnet mitt kjørte gamleveien på en gammel Puch Maxi. Vi bøyde oss ned for å se om vi klarte å komme oss opp i 60, i nedoverbakken. Jeg traff også min første kjærlighet som het Anne Margrete, som bodde rett nedenfor farmor og farfar. Jeg bodde i kjelleren deres, og sneik meg ut kjellervinduet på kveldstid, fordi hun lå et telt med noen venninner. Jeg vil si at over 50 prosent av barndommen er herfra.

Kristian lener seg tilbake og finner nok et gullkorn ifra oppveksten, hvor onklene hans introduserte ham til bondelivet. Tvers over boligen til besteforeldrene lå det en gård, i Ryggveien, hvor han fikk oppleve litt av hvert.

– Vi kappet hodet av høner og sanket sauer, og jeg husker fortsatt hesten deres som het Bianca. Det var også en god gjeng med unge stuter som sto i en bås, som jeg ble kastet inn med. Jeg husker jeg pisset i buksa så livredd jeg var, mens alle andre lo.

På sommerstid tok han også turen til havet for å sole seg og bade. Mens de andre hadde egne sykler, fikk Kristian låne bestemors – og da var det ikke like lett å imponere damene.

– Vistestranden er fantastisk fin, og ikke minst Sandestranden. Der syklet vi ut ofte. Alle andre hadde tøffe sykler, utenom meg. Jeg hadde kurv foran og vinter-varmere på hendene, så jeg dro jo ikke skit, humrer han. Jeg vil si at jeg er mer Randaberg-gutt enn noe annet, og det er jeg jævlig glad for.

Hadde ikke klart det uten støtten

At Kristian er tilbake på reis, er han ekstremt glad for. Han forteller at de to siste årene ikke har vært lette, men veldig lærerike.
Etter et pust i bakken, hvor han fikk samlet tankene sine, og pønsket ut nytt materiale, var Fartøy Valen tilbake på seilas.

– Det er ufattelig deilig å være på turné. Spesielt etter den smellen jeg gikk på. Den måtte bare komme, etter 20 år, hvor jeg hadde to show hver onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Så reiser man på søndagen, kommer hjem drittrøtt, og da er det selvfølgelig alltid noen som er hjemme. «Kom ned hit, så tar vi et par pils». Man går ifra fullt kjør og trøkk i salen, til å plutselig oppleve en total stillhet på et hotellrom. Da er det fort gjort å hive seg på, og bli dratt ned i suget. Jeg angrer ikke på noe, men jeg er glad for at jeg klarte å si stopp alene.

Nå må du skjerpe deg, og ta vare på det du har.

Kristian Valen

Det å være elsket på scenen kan gi stor glede, men det kan også være utrolig sårbart. Å lese negative kommentarer om seg selv, og kjenne at folk trakk seg unna, var tungt, sier en ærlig Kristian.

– Jeg var på et punkt hvor jeg ikke kjente feedbacken fra publikum, og venner som jeg trodde jeg hadde, snudde ryggen til meg. Det er så mange som nyter at du er nede i dritten og sliter. «Han har aldri vært god», «han er ræv», «han klarer aldri å reise seg». Man er så strippet for selvtillit, at man begynner å tro på det selv.

Ut av det blå kommer det totalt fremmede folk, og gir deg den støtten og deler sine problemer. Det var jævlig stort og sterkt. Hadde det ikke vært for publikum og deres fantastiske tilbakemeldinger, så hadde jeg aldri klart dette her igjen.

Kristian Valen

Finne seg selv igjen etter 21 år

Heldigvis finnes det også gode tilbakemeldinger på sosiale medier, og blant venner og familie.

– Jeg har hatt gode folk rundt meg, og ikke minst publikum som har skrevet på Facebook, og fått meg opp igjen. Jeg har alt å takke til publikum, sier han rørt, før han fortsetter.

– Det er noe jeg også tar opp på forestillingen. Alle går på en smell, men det viktige er hvordan man reiser seg igjen. Det er godt å ha en familie som har vært til stede, som jeg ikke har hatt muligheten til å ta vare på i alle år. Vi har reist konstant i 21 år, med nærmere 5600 show.

Kristian tar en slurk av brusflasken på bordet, og forteller at det trolig kommer til å være en utfordring å ikke drikke alkohol, men at han heller vil bruke denne opplevelsen til å være åpen, og ta med seg historiene i opptredenene.

– Jeg kommer nok alltid til å slite litt. Det er utrolig uvant å være edru i alle settinger. Det er noe som jeg snakker om i forestillingen, og kødder med. Nå har jeg har funnet min greie, og måten jeg skal gjøre det på. Man må ha selvironi, så det kjører vi på med i showet.

Dette er ikke et comeback, for jeg har aldri vært borte. Jeg måtte finne meg selv igjen, og si til meg selv at jeg er jævlig heldig som får holde på med dette.

Kristian Valen

Publikum kommer først

Når Kristian oppsummerer hvordan den siste tiden har vært, føler han at han har kommet ut av situasjonen som en av de heldige. Selv om koronapandemien fortsatt herjer, og det er ledige plasser i saler, så er det en drøm å dra på turné igjen.

– Om det kun er ti personer i salen, så spiller vi for dem som er der. Vi er så glad for at vi får holde på med dette. Man lever i en boble, men det er for så vidt sunt. Vi har vår interne humor, som de som kommer utenfra ikke skjønner bæret av. Nå overbeviste vi hun ene som jobber på huset her, om at Panzer Magnar som spiller piano, egentlig kjører taxi. Jeg sa at vi må være ferdig halvannen time etter showstart, fordi han skal kjøre taxi etterpå. Så det synes vi er morsomt, humrer Kristian.

Å kunne spille i mindre saler, synes den talentfulle underholderen er moro. Istedenfor å fylle opp Oslo Spektrum, er det noe intimt og fantastisk med å se alle folk i øynene.

– Det å være hipp og kul, og fylle opp de største scenene, har aldri vært meg. Det er viktigere at publikum går ut av salen med et smil, enn å få terningkast seks. Det har jeg lært med årene.

– Selvfølgelig er det kjekt å få god kritikk, men kun hvis det er på den rette måten. Greit nok du får ikke så mye penger for de mindre salene, men jeg som person føler at jeg får utrolig mye igjen for det.