Gå til sidens hovedinnhold

8. mars: Kvinner er ingen ny oppfinnelse

Den internasjonale kvinnedagen markeres 8. mars. Paroler og «kampsaker» varierer noe fra år til år, men hovedbudskapet er som oftest sentrert rundt kvinners likestilling og likeverd. Det kan tidvis virke som dette er et nytt fenomen, men er egentlig kvinner en ny oppfinnelse?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kvinnedagen 8. mars 2021 blir sannsynligvis en noe annerledes kvinnedag sammenlignet med de foregående årene. Også i denne sammenhengen vil nok samfunnet og markeringen være preget av et nedstengt samfunn – en nedstengt verden – i større eller mindre grad og markeringen blir deretter.

Det kan derfor være en god anledning til å se litt på hensikten med 8. mars. Har det skjedd en revolusjon på området? Er kvinner en ny oppfinnelse, en oppfinnelse av vår tid?

Kvinner er ingen ny oppfinnelse, det kan bare virke slik når vi ser litt på historien.

Det er over hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Hundre år som i enkelte sammenhenger kan virke lenge, men i andre sammenhenger tydeligvis ikke er så lang tid. Dette kan blant annet synliggjøres gjennom undersøkelser som for eksempel Skolebokundersøkelsen fra 2016 som viser at 87% av alle personer som omtales i lærebøker er menn. Vi finner videre at 8 av 10 biografier som gis ut er om menn. Statuer og gatenavn har en stor overvekt av menn.

Selvsagt finnes det kvinner som har markert seg og som har gjort en stor innsats. Dersom man leter godt og vet hvor man skal lete. Mange har kanskje hørt om Betzy Kjeldsberg som var sentral i kampen for alminnelig stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet. Det er kanskje en del av de lokale som har hørt om Elise Ottesen-Jensen fra Sandnes (som fikk kallenavnet «Ottar») og som engasjerte seg veldig i arbeidet for seksuell opplysning (hun flyttet til Sverige da mannen ble forvist). Hun fikk i gang det som ble RFSU.

Kanskje ikke så mange som har hørt om Martha Steen Tynes fra Florø som, da mannen døde, ble eneforsørger for tre barn i Kristiania (Oslo) på slutten av 1800-tallet. Da hun talte på AP sitt landsmøte i 1899 stilte hun spørsmål om «hvorfor kvinner står så sløve og likegyldige overfor samfunnsspørsmål». Hun talte til en stor forsamling i Folkets hus 8. mars 1915, og dette ble opptakten til feiringen av kvinnedagen i Norge. Hun engasjerte seg kraftig for å bedre forholdene for enslige mødre og en barnevernlov som ga barn født utenfor ekteskap samme rettighet til arv og navn som barn født innenfor ekteskap. Hun og en annen kvinne, Katti Anker Møller, var de som utformet lovene selv om det var en mann som fikk disse gjennom i Stortinget i 1915. Hun fikk en gate oppkalt etter seg i Oslo, men ikke før i 1972.

Vi kan gå til vår tid: Når fikk kvinner anledning til å delta i hopprenn, for ikke å snakke om hopp i stor bakke? Det tror jeg de fleste kan svare på: 2020.

Når vi feirer 8. mars er det naturlig å se tilbake på våre formødre, hvilke kamper de har tatt og hvilke seire de har vunnet.

Jo, det har skjedd en hel del gjennom de siste årene, og kvinner har fått det bedre. Det er imidlertid en lang vei igjen å gå, og spesielt internasjonalt, ser vi store forskjeller, herunder sosial undertrykkelse.

I dag ser vi også kvinner som står fram for de svake, for barn, for å bekjempe overgrep og urett. Dette er noen av vår tids kampsaker.

Kvinner og kvinners kamp er altså ingen ny oppfinnelse.

Sakte, men sikkert går det framover. Bare noen tør å gå først!

Gratulerer til alle med 8. mars!

Kommentarer til denne saken